UTDANNING: Fra barneskolen til videregående
Israeli Missions Around The World Oslo Om Israel Utdanning UTDANNING: Fra barneskolen til videregående

UTDANNING: Fra barneskolen til videregående

  •  
    •    
    Den multikulturelle sammensetningen av det israelske samfunnet tas hensyn til i undervisningssystemet.
  • icon_zoom.png
    Education - Primary and secondary Education - Primary and secondary
    En privat ultraortodoks skole (Photo: GPO / A. Ben Gershom)
     
  •  

  • Skolesystemet

  •  

    Arab school (Courtesy of the Jerusalem Foundation/S. Sabella)
    En arabisk skole (Courtesy of the Jerusalem Foundation/S. Sabella)

     

    Skolegang er obligatorisk og gratis fra 6 til 18 år. Den formelle utdanningen begynner på barneskolen (1. - 6. klasse) og fortsetter på ungdomsskolen (7. - 9. klasse) og videregående skole (10. - 12. klasse). Omtrent 9% av alle elever på ungdoms- og videregående trinn går på kostskole.


    Den multikulturelle sammensetningen av det israelske samfunnet tas hensyn til i undervisningssystemet. I henhold til dette er skolene delt i fire grupper: Statlige skoler, der flertallet av elevene går; statlige religiøse skoler, som fokuserer spesielt på jødedom, tradisjoner og religiøs livsstil; arabiske og drusiske skoler, hvor undervisningsspråket er arabisk og som fokuserer spesielt på arabisk og drusisk historie, religion og kultur; og privatskoler, som styres av ulike religiøse og internasjonale grupperinger.


    I de siste årene har mange foreldre engasjert seg mer i barnas utdanningsform, og dette har ført til at nye skoler har blitt etablert som i større grad reflekterer både tankemåte og tro til ulike grupper av foreldre og pedagoger. 

    ​

  • Pensum

  •  

    De fleste undervisningstimene er viet obligatoriske akademiske fag. Det aktuelle temaet skal dekkes av alle skoler i systemet, men hver skole kan velge fritt fra et bredt spekter av studieprogram og fagmateriell - som fås gjennom Utdanningsdepartementet - som passer best for lærernes og studentmassens behov.

     

    Hvert år blir et spesielt tema av nasjonal betydning særlig fokusert på, for å berike elevenes forståelse av sitt eget samfunn. Tidligere tema har vært demokratiske verdier, det hebraiske språket, immigrasjon, Jerusalem, fred og næringsvirksomhet.
     

  • Videregående skole

  •  
    ​
    Intermediate School technology class (Photo: GPO / A. Ohayon)
    Intermediate School technology class (Photo: GPO / A. Ohayon)

     

     

    De fleste videregående skoler har et obligatorisk persum som dekker vitenskaplige emner, med tanke på uteksaminering og høyere utdanning. Noen videregående skoler har et spesialisert pensum som leder til uteksaminering og/eller et yrkesdiplom.


    Tekniske skoler utdanner teknikere og praktiske ingeniører på tre nivå, hvor noen forbereder seg på høyere utdanning, noen sikter seg inn mot yrkesdiplom, og andre igjen konsentrerer seg om praktiske ferdigheter. Landbruksskoler supplerer basisfag med emner knyttet til agronomi.

     

    Før-militære skoler trener fremtidig karrierepersonell og teknikere i spesifikke fagområder relevante for det israelske forsvaret.

    Yeshiva-skoler på videregående trinn, vanligvis kostskoler med adskilte system for gutter og jenter, utfyller det sekulære pensumet med intensive religiøse studier og fremmer religiøs etterlevelse av tradisjon og jødisk livsstil.

    Videregående skoler tilbyr i tillegg et bredt utvalg av fagretninger, fra bokholderi til mekaniske fag, elektronikk, reiseliv, grafisk design, med mer.


    Percentage of Matriculation Examinees in 17-Year-Old Population 


    Ungdom som ikke går på en av skolene over er pliktige til å gå i lære på en godkjent yrkesskole. Lærlingprogrammet er tilrettelagt av Arbeids- og næringsdepartementet i skoler som er knyttet til yrkesnettverk. Disse programmene varer fra 3 til 5 år og består av to års klasseromsundervisning etterfulgt av ett eller to år der elevene studerer tre dager i uken og arbeider innenfor deres valgte yrke de andre dagene. Disse yrkene kan være alt fra frisør og kokk til mekaniske fag og tekstbehandling.

     

     

     

     

     

     

     

  • Administrasjon og struktur

  •  

    Utdanningsdepartementet er ansvarlig for skolepensum, undervisningsstandarder, oversyn av lærerpersonell, samt bygging av skolebygninger. Lokale myndigheter er ansvarlige for vedlikehold samt innkjøp av nødvendig utstyr og materiell. Lærerpersonell på barnehage- og grunnskolenivå er departementsansatte, mens de på høyere trinn er ansatte av lokale myndigheter, som får overført midler fra departementet etter antall skoleelever. Staten og de lokale myndigheten finansierer 80% av utdanningen, mens resten kommer fra andre kilder.

    Undervisnings-TV (ETV), en del av Undervisningsdepartementet, produserer og kringkaster pedagogiske program til bruk i klasserommet, og undervisningsprogram for hele befolkningen. I tillegg samarbeider ETV med profesjonelle pedagoger på universiteter og lærerseminarer for å utvikle nye læringsmetoder.

    ETVs mål er livslang læring, og retter derfor produksjonene sine mot folk i alle aldersgrupper gjennom pedagogiske program for barnehagebarn, underholdningsprogram for barn og ungdom, utdanningskurs for voksne, og nyhetssendinger for alle.

     

    ​

  • Utdanning for barn med spesielle behov

  •  

    Begavede barn, som har bestått kvalifiseringsprøver, kan delta i spesialprogrammer som kan inkludere både heltids spesialskoler og ekstraklasser. En klasse for begavede barn kjennetegnes ved nivået på elevene og på studiene, som vektlegger ikke bare økt kunnskap og forståelse, men også at læringen overføres på andre områder. Barna i disse programmene lærer å forske og håndtere ny informasjon på en selvstendig måte.

    Barn med fysiske og mentale handicap samt lærevansker, plasseres i passende læringsrammer i henhold til type handicap. Dette for å hjelpe dem til å integreres maksimalt i det sosiale livet og yrkeslivet i samfunnet. Noen får undervisning i et spesialprogram, mens andre går på vanlige skoler der de kan få undervisning i grupper, eller gå i vanlige klasser men få ekstraundervisning.

    Ansvaret for disse gruppene er delt mellom helsepersonell, psykologer, sosialarbeidere, og spesialpedagoger, samt familie og ulike støttegrupper. En komité nedsatt ved lov og utnevnt av utdanningsministeren avgjør hvorvidt handicappede barn har rett til spesialprogrammer og opplegg, noe som er gratis fra 3 til 21 år.