Valg i Israel

Valg i Israel

  •    
    Det nasjonale valget holdes i Israel tirsdag 22. januar 2013. Hvordan foregår valget? Hvem kan stemme og hvem kan velges? Hvordan dannes regjeringen?
  • icon_zoom.png
    Elections in Israel January 2012 Elections in Israel January 2012
     
     

    Det israelske valget reflekterer den sterke demokratiske tradisjonen i landet. Valgkampen er en livlig affære, og det er opphetede debatter rundt mange saker. Israelerne er veldig interessert i politikk, både hjemlig politikk og utenrikspolitikk, og de deltar aktivt i valgprosessen.

     

  • Ambassadør Araidi stemmer i forhåndsvalget på ambassaden i Oslo. Konsul Revital Ben-Naim har kontroll på valgurnen.

     

  •  
  •  

    Israel har et parlamentarisk system. Statsministeren, regjeringssjefen, utvelges utnevnes etter valget har funnet sted blant de nye Knesset-representantene (Knesset er det israelske Stortinget). Nasjonale valg til Knesset skal holdes en gang hvert fjerde år, men det kan skrives ut nyvalg før det fjerde året. 

    Rammeverket for det israelske valgsystemet er definert i artikkel 4 i Basic Law: The Knesset, som sier: "Knesset skal velges i allmenne, nasjonale, direkte, likestilte, hemmelige og proposjonelle valg, i overenstemmelse med Knesset Elections Law."  

    • Allmenne: Enhver israelsk borger som er 18 år eller eldre på valgdagen har stemmerett. Israelere fra alle etniske grupper og trosretninger, arabiske israelere inkludert, deltar aktivt i prosessen.

    • Nasjonale: Hele landet er én valgkrets. 

    • Direkte: Knesset, det israelske parlamentet, velges direkte av velgerne, og ikke gjennom valgmenn. På valgdagen avgir velgeren én stemme til ett politisk parti som skal representere dem i Knesset. 

    • Likestilte: Alle avgitte stemmer teller like mye.

    • Hemmelige: Det man stemmer er hemmelig. 

    • Proporsjonale: De 120 Knesset-plassene tildeles proporsjonalt etter partiets prosentvise nasjonale oppslutning. Men minimum oppslutning som et parti må ha for å få en plass i Knesset er 2% av det totale stemmetallet. 

     

    • Antall stemmeberettigede til Knesset-valget i 2013 er 5.656.705
    • Antall valglokaler i Israel er 10.128, inkludert 190 på sykehus og 57 i fengsler

    • Antall valglokaler i ambassader og konsulater i utlandet er 96


    Hvem kan stille til valg?

    Hver borger som er 21 år eller eldre kan velges til Knesset, hvis ikke en domstol har fradømt ham denne retten ved lov eller han har blitt endelig domfelt til en fengselsdom på mer enn 3 måneder. I tillegg må syv år ha gått fra vedkommende avsluttet soningen til dagen hvor ham presenterer sitt kandidatur på en partiliste, med mindre lederen for den sentrale valgkomitéen finner at forbrytelsen som har blitt begått ikke er av umoralsk art.

    Høytstående embetsmenn - inkludert presidenten, riksrevisoren, dommere, forsvarssjefen og høytstående militære offiserer - kan ikke velges til Knesset med mindre de har gått av minst 100 dager før valget. I tillegg kan den sentrale valgkomitéen ved lov forhindre at en liste stiller til valg hvis målsettingene eller handlingene, uttalte eller impliserte, faller innenfor en av disse kategoriene:

    - avvisning av staten Israels eksistens som staten til det jødiske folket

    - avvisning av statens demokratiske karakter

    - oppfordring til rasisme

     

    Valg på partier, ikke på personer

    Valg til Knesset er basert på èn stemme til ett parti snarere enn til personer. De mange politiske partiene som stiller til valg står for et bredt spekter av perspektiv og oppfatninger.  

    Antall og rangering av nye representanter som tar sete i det nye Knesset for hvert parti samsvarer med kandidatlisten som presenteres før valget. For eksempel, hvis et parti får 10 mandater er det de første 10 kandidatene på partilisten som tar sete i det nye Knesset.

    Direktevalg på statsministeren, som ble innført i Israel i 1996, ble senere avviklet under den reviderte Basic Law: The Government (2001). Igjen er det presidenten som utnevner en Knesset-representant - den som antas å ha best mulighet til å forme en levedyktig koalisjonsregjering i henhold til valgresultatet - til oppgaven med å danne regjering og lede den som statsminister. 

    Kun partier som har blitt legalt registrert, eller som er i en allianse med to eller flere registrerte partier, kan presentere en liste med kandidater og delta i valget. I forkant av valget presenterer hvert enkelt parti sitt partiprogram og sin rangerte kandidatliste. Partiene velger deres kandidater til Knesset i primaries eller ved andre prosedyrer. Det er 34 partilister som kjemper om setene i det 19. Knesset. 

     

  • Valgprosessen

  •  

    Den sentrale valgkomiteen, som ledes av en høyesterettsdommer og som inkluderer representanter fra partiene som har seter i Knesset, er ansvarlig for å utføre og overvåke valget. 

    Regionale valgkomitéer overvåker at alt går som det skal ved valglokalene. Disse komitéene har representanter fra minst tre partier i det utgående Knesset. Enhver som er 16 år eller eldre kan sitte i en valgkomité. 

    Ifølge partifinansieringsloven blir en sum øremerket til valgkamp gitt til hvert parti i henhold til en på forhånd definert finansieringssum per sete i de forrige Knesset-valgene, en sum per mandat vunnet i det seneste Knesset-valget, delt på to, samt en tilleggssum. Nye partier får en lignende tildeling, retroaktivt, basert på antall seter som vinnes i valget.

    Ingen fraksjon kan motta bidrag, direkte eller indirekte, fra en person eller fra noen tilknyttet ham som overskrider summen som er fastsatt ved lov og er koblet bestemmes etter  konsumprisindeksen. En fraksjon eller liste med kandidater kan ikke motta et finansielt bidrag fra noen som ikke har stemmerett i valget.

    Seter i Knesset tildeles proposjonalt etter hvert partis prosentvise fordeling av det totale nasjonale stemmetallet. Hver liste med kandidater som får minst 2% av gyldige stemmer deltar i fordelingen av mandater. Overskuddsstemmer som et parti får, som ikke er nok til et sete, blir omfordelt mellom de forskjellige partiene etter deres proposjonale størrelse i henhold til valgresultatet, eller etter avtaler mellom partier fra før valget fant sted.  

    Antall og rangering av nye medlemmer i Knesset per parti samsvarer med kandidatlisten som ble presentert for velgerne før valget fant sted. Det er ikke noe suppleringsvalg i Israel. Hvis en Knesset-representant går av eller dør i løpet av en Knesset-periode, vil den neste personen på partilisten automatisk ta hans/hennes plass.

     

  • Valgdagen

  •  

    I det kommende valget vil valglokalene være åpne fra morgenen av tirsdag 22. januar 2013.

    Valgdagen er en fridag, slik at alle potensielle velgere skal få anledning til å delta i valget. Gratis transport er tilgjengelig for velgere som er utenfor sitt valgdistrikt på valgdagen.

    Soldater som er i aktiv tjeneste stemmer i valglokalene i deres respektive avdelinger. Spesialordninger settes opp for innsatte i fengsler, og likedan for de som er innlagt på sykehus. Handicappede som kan bevege seg kan avgi stemme i valglokaler som er spesialtilpasset.

    Israelsk lov åpner ikke for stemmegiving i utlandet, og generelt finner stemmegivingen sted kun på israelsk jord. De eneste unntakene er israelske borgere som tjenestegjør i israelske ambassader og konsulater i utlandet eller ombord på israelske skip.

    Velgerne identifiseres gjennom en av de følgende ID-kortene:

    • Et offisielt ID-kort med bilde
    • Et gyldig israelsk pass med bilde 
    • Et gyldig førerkort med bilde
    • Et gyldig ID-kort for Knesset-medlemmer

     

  • Regjeringsdannelse

  •  

    Regjeringen er den utøvende makten i staten, og er ansvarlig for å administrere innenriks- og utenrikssaker, inkludert sikkerhetsspørsmål. I likhet med Knesset sitter regjeringen normalt i fire år, men perioden kan forkortes hvis statsministeren er ute av stand til å fortsette i stillingen hvis han/hun dør, blir permanent arbeidsufør, går av, eller det blir reist anklager mot ham/henne og regjeringen utnevner en av sine medlemmer (som også er representert i Knesset) til fungerende statsminister.

    Når en ny regjering skal dannes, tildeler Presidenten oppgaven å danne en regjering til en Knesset-representant. Dette skjer etter at han har konsultert med representanter fra partiene som har blitt valgt inn i Knesset. Knesset-representanten som får oppgaven med å danne regjering er vanligvis lederen for partiet med størst representasjon i Knesset, eller lederen for partiet som leder en koalisjon med mer enn 60 medlemmer.

    Siden en regjeringen må ha tillit i Knesset for å kunne opprettes og fungere, må den ha en støttekoalisjon hvor minst 61 av  de 120 Knesset-representantene er med. Til dags dato har ikke noe parti fått nok seter i Knesset til at det kan danne en regjeringen alene. Derfor har alle israelske regjeringer vært basert på koalisjoner med flere partier. Partiene utenfor koalisjonen utgjør opposisjonen.

    Knesset-representanten som blir tildelt oppgaven får en periode på 28 dager til å danne regjering. Presidenten kan forlenge perioden, men ikke utover 14 dager.  

    Hvis denne perioden (maks 42 dager) går ut uten at Knesset-representanten har lykkes med å danne en regjering, vil Presidenten gi oppgaven med å danne regjering til en annen Knesset-representant. Denne representanten får en periode på 28 dager til oppgaven.

    Hvis en regjering fremdeles ikke har blitt dannet etter dette, har det absolutte flertallet i Knesset (61 representanter) mulighet til å skrive til Presidenten med forespørsel om at en spesiell Knesset-representant får oppgaven med å danne regjering. Dette har foreløpig ikke skjedd.  

    Når en regjering er dannet, skal den utnevnte statsministeren presentere den for Knesset innen 45 dager etter at valgresultatet er offentliggjort. Han opplyser om sammensetningen, de grunnleggende politiske retningslinjene, og hvordan de ulike funksjonene er fordelt mellom ministrene. Statsministeren spør da Knesset om en tillitserklæring. Regjeringen blir innsatt når Knesset har erklært tillit til regjeringen med et flertall på 61 Knesset-representanter. Deretter innsettes ministrene i stillingene sine.