Mange venner spør meg hva som er årsaken til Norges store interesse for Midtøsten. Mitt svar er enkelt - Norge tror at en bedre verden er mulig og vil gjerne bidra. Jeg tror at det også finnes en etisk dimensjon i den norske utenrikspolitikken, ledsaget av ånden fra Alfred Nobel. Dette er høyst nødvendig i internasjonale relasjoner.

 

Norge har også vært sterkt involvert i «Oslo-prosessen».

 

I en stor del av min ambassadørgjerning har jeg bistått de mange besøkene som utenriksminister Jonas Gahr Støre har avlagt i Jerusalem og i regionen, og hans dialog med Israels statsminister og utenriksminister. Personlig tror jeg at til tross for at Israel og Norge kan være uenige i mange saker, er vi likevel enige i de fleste.

 

 Norge har lederskapet i AHLC og vi anser den internasjonale bistanden til den palestinske økonomien som svært viktig. Israel gjør sitt ytterste for å støtte dette. Det faktum at Israels regjering støtter en tostatsløsning og at en majoritet av palestinerne deler dette synet, er en positiv utvikling. Vi trenger støtte fra det internasjonale samfunnet for å virkeliggjøre dette.

 

Jeg ankom Oslo under Israels militæraksjon i Gaza. Opinionen var da ekstremt kritisk til Israel. Det som uroet meg i særlig grad var noen artikler og kommentarer i mediene som grenset til delegitimering og demonisering av Israel. Jeg begynte en dialog med norske opinionsledere for å presentere Israels synspunkter, og å understreke at denne konflikten ikke kan sees i svart-hvitt. Utenriksminister Støre uttrykte nylig i en artikkel om antisemittisme i Norge, publisert i den prestisjetunge israelske avisen Haaretz, at han ser med bekymring på demoniseringen av Israel i Norge. Videre pekte han på ansvaret som politikere og mediene har for holdninger i folket. Public diplomacy er en av de viktige utfordringene ambassaden har.

 

 

Jeg mener vi har hatt en god dialog med de fleste av partienes representanter på Stortinget. Jeg har jevnlig møtt representanter fra utenrikskomiteen. Mange av dem har besøkt Israel og har hatt møter med representanter i Knesset. Jeg tror dessuten at besøket fra det israelske energidepartementet nylig er en milepæl når det gjelder mulig samarbeid på energiområdet.

Ambassaden har også vært med på å organisere flere kulturelle begivenheter i Norge. Jeg mener at kultur er en brobygger. Kultur er også et sterkt symbol: Til tross for at vi lever i en konstant konfliktsituasjon med naboene våre er vi fremdeles i stand til å skape.

 

Jeg vil fortsette å følge med på hva som skjer i Norge, og jeg ser på meg selv som en norgesvenn.